Debet og kredit

Mange synes at debet og kredit virker vanskelig når de lærer regnskap for første gang. Begrepene høres gjerne kompliserte ut, men handler egentlig bare om hvordan transaksjoner føres riktig i regnskapet. For å forstå enkel bokføring og hvordan regnskapet holdes i balanse, er det viktig å vite hva debet og kredit betyr.

Hva er debet og kredit?

Debet og kredit er to sider i regnskapet. Debet er venstre side, mens kredit er høyre side. Når noe bokføres, må beløpet føres både i debet og i kredit. Dette kalles dobbel bokføring og gjør at regnskapet holder balansen.

Debet og kredit viser altså hvor en post skal føres i regnskapet. Mange tenker på debet som pluss og kredit som minus, og det kan være en nyttig huskeregel i starten. Likevel er det viktig å vite at dette ikke alltid stemmer, fordi det avhenger av hvilken konto som skal brukes og om posten føres i balansen eller i resultatregnskapet.

Forskjellen på debet og kredit

En viktig forskjell mellom debet og kredit er at kostnader og eiendeler øker på debetsiden, mens inntekter, gjeld og egenkapital øker på kreditsiden.

Debet blir ofte kalt pluss-siden. I balansen viser debetsiden hva bedriften eier, altså eiendeler. I resultatregnskapet viser debetsiden derimot kostnader.

Kredit blir ofte kalt minus-siden. I balansen viser kreditsiden hvordan det bedriften eier er finansiert, altså med gjeld og egenkapital. I resultatregnskapet viser kreditsiden derimot inntekter.

For å gjøre forskjellen mellom debet og kredit enda tydeligere, kan det være nyttig å se på hvordan de ulike kontoklassene i regnskapet fungerer. Tabellen under viser hva økning og reduksjon i de ulike kontoseriene kan bety.

Eksempel

Dersom en bedrift selger en vare for 1000 kroner på kreditt, føres dette mot debet kundefordringer og kredit salgsinntekt. Kundefordringer føres mot debet fordi bedriften har penger til gode fra kunden, men salgsinntekt føres mot kredit fordi inntekten øker.